Markedet for falske legemidler dreper tusenvis av mennesker hvert år, og enda flere blir paralysert eller får alvorlige helseproblemer som følge av bruk av falske produkter som kan være kontaminerte eller utgått på dato2.

Som en del av kampen mot falske legemidler har Teva rullet ut en revolusjonerende ny 2D-strekkode som kan bety slutten på disse farlige, falske legemidlene. Etter å ha brukt i overkant av 100 millioner USD har Teva utviklet en ny serialiseringsteknikk for å sikre at produkter er ekte og for å gi økt trygghet for både forhandlere og forbrukere, samt å hindre kriminelle å få en fortjeneste på ulovlig omsetning av falske legemidler. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at omsetningen fra falske legemidler er på rundt 200 milliarder USD og utgjør omtrent 10-15 prosent av legemiddelhandelen på verdensbasis3 . De kan selges på svartebørsen og på Internett, og i noen tilfeller har falske medisiner blitt gitt til pasienter som reseptbelagte medisiner.

Etterhvert som bruken av falske legemidler øker globalt har Teva gjort det enda vanskeligere å forfalske ved å benytte 2D-strekkoden, med et medfølgende globalt identifikasjonsnummer, på 326 pakkelinjer. Teva har planlagt hvordan man best implementerer de nye strekkodene med programsjef Galit Meyran, som har ledet serialiseringsprosjektet siden 2015.

Meyran mener at strekkoden kan gjøre pasientene trygge på produktene de tar. «Vi jobber med en liten strekkode som har en enorm innvirkning på våre pasienters helse og som oppfyller vårt løfte som merkevare. Forbrukeren kan bekrefte at de har et ekte produkt og at ingen prøver å selge dem falske legemidler.»

Legemiddelindustrien har lenge hatt fokus på sporbarhet i kampen mot forfalskning, men dette har ikke stoppet kriminelle fra å produsere og selge falske legemidler. Forfalskere gjenskaper alle typer legemidler, fra AIDS-legemidler til malariatabletter, og man anslår at 1 av 10 legemidler i lav- og mellominntektsland er under standard eller forfalskede, sier WHO4 .

Meyran, som har jobbet med hundrevis av ansatte ved 38 Teva-anlegg på verdensbasis for å realisere prosjektet, tilføyde: «I Teva stopper vi ikke ved produksjon av produktet og tilførsel til marked. Vi gjør alle mulige tiltak for å påse at pasienter og farmasøyter kan verifisere at de tar inn et ekte produkt fra Teva.»

De siste årene har Teva samarbeidet med offentlige myndigheter og tollmyndigheter over hele verden for å stoppe tilførselen av falske medisiner. I 2013 hjalp Teva med å avdekke en sofistikert forfalskningsoperasjon etter at en pasient i Tyskland fant en stavefeil på en legemiddelpakning og kontaktet firmaet. Som respons på dette kjøpte Teva noen av de mistenkte produktene for å teste dem i egne laboratorier og fant at selv om legemidlene inneholdt ekte farmasøytiske stoffer, så var de ikke produsert av Teva, slik produktet hevdet.

For å bekjempe den økende trusselen med falske legemidler og håndtere de regulatoriske endringene, vil Teva endre emballasjen til millioner av tabletter og kapsler produsert hvert år for å inkludere den nye strekkoden. I Teva er det første gang et prosjekt har pågått i så mange avdelinger, både i globale og lokale team på verdensbasis.

Meyran, som tidligere har jobbet med IT-risiko og som har vært i Teva i seks år, la til at prosjektet er resultatet av mange års samarbeid mellom mange avdelinger. «Dette prosjektet involverte virkelig et globalt team, inkludert utforming og design, anskaffelser, logistikk, pakking og mange globale ledere,» sa hun.

«Dette er et stort globalt prosjekt for selskapet som vil påvirke alle deler av virksomheten vår. Det er en enorm prestasjon at så mange forskjellige avdelinger kommer sammen for å dele kunnskapen sin. «Som et filharmonisk orkester må alle musikerne jobbe koordinert og med perfekt presisjon for at musikkstykket skal høres klart og fint ut,» la hun til. «Det har vært utfordrende, men jeg er stolt av teamet som har fått dette til.»

Historisk har ikke falske legemidler vært utbredt i industrialiserte land som USA eller Vest-Europa. Siden mange forbrukere nå bruker Internett for å kjøpe billige legemidler, ser man imidlertid en liten økning i eksempler på forfalskede legemidler på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon anslår at i Afrika, og i visse deler av Asia og Latin-Amerika, kan andelen av falske legemidler nå opp til 20-30 prosent av markedet5. Ofte vil salg av falske legemidler ha negativ innvirkning på de som bor i utviklingsland, og salg av disse legemidlene er også funnet i de sterkt regulerte markedene i USA og EU.

For å bekjempe de enorme skadene forårsaket av forfalskede legemidler publiserte det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA) i 2014 planer om å introdusere et regelverk som sikret at hver forseglede enhet skulle bli serialisert innen november 2018. EU kom raskt på banen og har introdusert serialisering innen februar 2019, mens den Russiske føderasjonen også planlegger å implementere lignende regler innen januar 2020.

________________________________________________________________

View source:

[1] Source:
https://www.strategyand.pwc.com/reports/counterfeit-pharmaceuticals

[2] Source:
https://www.economist.com/node/21564546

[3] Source:
http://www.who.int/bulletin/volumes/88/4/10-020410/en/

[4] Source:
http://www.who.int/bulletin/volumes/88/4/10-020410/en/

[5] Source:
http://www.who.int/medicines/regulation/ssffc/publications/gsms-report-sf/en/